Kjærlighet i koronaens tid.

 _________________

"Parsjekk – et diagnoseverktøy for parforholdet, egner seg godt til å temperaturen på forholdet for å finne ute i hvilken retning man ønsker å gå sammen videre."

_________________

 Overskriften gir assosiasjoner til boka av nobelprisvinneren Gabriel Garcia Màrquez sin bok ”Kjærlighet i koleraens tid”, og da som nå byr pest/pandemi på utfordringer på flere plan.

Koronaens tid kan også være utfordrende for kjærligheten spesielt og relasjoner generelt.

Selv med det korte tidsperspektiv siden covid 19 først brøt ut, meldes det om økte skilsmissetall fra land som tidlig ble rammet.

Hvordan dette blir i Norge, vet vi fortsatt lite om, men at mange sliter med å holde ut i felles isolasjon kommer det stadig drypp om. Andre syns det er vanskelig å være isolert fra sin kjære og blir usikker på forholdet på grunn av dette.

I den tida vi vanligvis lever i, klager vi over lite tid; ”tidsklemma”, stresset med å kjøre unger hit og dit, delta på møter, arrangement og så videre og så videre. Og plutselig står de fleste av oss med all verdens tid. Hva, søren, skal vi bruke den til?

Ut fra facebookprofiler ser jeg at mange er flinke til å utnytte tida. Noen tar med barn på aktiviteter, turer i nærområdet, spiser middag ute, mens andre nok opplever handlingslammelse, problemer med å fylle dagene med noe meningsfullt, holde ungene fra å krangle, osv.

Det finnes par og familier som av ulike årsaker ikke en gang burde være samlokalisert i normale tider, og mange av disse opplever denne krisetiden verre enn de fleste av oss. Grunnen kan være alt fra psykisk og fysisk problemer eller vold, alkohol og rus og andre forhold som gjør livet for ektefellene og barna vanskelig.

I en normal hverdag vil barnehage, skole, jobb eller aktiviteter være pauser fra vanskelighetene og det som gjør at de holder ut. For disse familiene kan koronarestriksjonene få katastrofale følger. Dette har også vært nevnt som satsningsområder for myndighetene, men det kan være vanskelig å avdekke vold og misbruk når man kun er sammen med egne. Dette kan få katastrofale for framtida for barn som blir utsatt for krenkelser og vold over lang tid.

Men også i par/familier der det meste vanligvis fungerer helt ok, vil denne tiden kunne by på utfordringer. Det jeg ofte ser når jeg jobber med par, er at par som kanskje fant hverandre på grunn av felles interesser, har i løpet av småbarnstida begynt å dyrke disse interessene alene eller sammen med venner eller kolleger.

Hjemmet og parforholdet har for mange en tendens til å fungere som et forretningsministerium - gjerne et velsmurt sådan. ”Vi er jo så gode venner” er et utsagn jeg hører veldig ofte. Dagene går uten den store friksjonen, men også uten refleksjoner over at det blir mindre tid til å være kjærester og å gjøre ting sammen uten barna. Forholdet kan bli mer distansert og kaldt, ofte uten at en eller begge legger merke til det.

Og selv om vi er gode venner, hvor lenge kunne vi ha vært samlokalisert med en venn, samme hvor god denne vennen er, uten å oppleve gnisninger? Når vi kommer så nært, så vil sider vi kanskje ikke liker med denne gode vennen bli veldig tydelige.

På samme måte som når vi er nyforelsket ser alt i et gyllent skjær, så får mange av oss av og til på oss briller som forstørrer det som irriterer oss, og skjuler det som egentlig er veldig bra med den andre personen.

Og jeg tror at den langvarige isolasjonen vi nå er inne i gir oss slike briller. Klær som ligger slengt her eller der, kaffeflekker på gulvet, smuler på kjøkkenbenken, hygiene som blir dårligere og dårligere, et glass vin eller øl til lunch, hvem skal følge opp barnas skoletid og lekser? En slik liste vil ingen ende ta.

Ulike personligheter som fungerer supert sammen i den tilmålte tiden vi har til daglig, krasjer fullstendig i en 24/7-tilværelse. Tenk deg et par der den ene er introvert og den andre ekstrovert. Den ene nyter å få være i ro hjemme, pusle seg inn på hjemmekontoret med en kopp kaffe og nyter å forholde seg til folk og instanser og nyter å være sammen med sine nærmeste.

Den andre derimot går på veggen, opplever tungsinn, uro, føler at samværet  blir  klamt og gleder seg til restriksjonene omsider slipper opp. I en slik situasjon ser en som sagt den andre gjennom spesielle briller, som ikke nødvendigvis setter en i positivt lys.

Det kan være lurt lurt å ta fram "realitetsbrillene" av og til. Se ting i perspektiv. Tenke framover. Og kanskje kan en lære noe av dette?

Hvis vi ønsker å være sammen: Hva kan vi endre på? Hvilke verdier vil jeg at forholdet mitt skal bygge på? Hva skal det inneholde? Hva må jeg gjøre? Hva forventer jeg at partneren min skal gjøre? Er vi villige til å gjøre dette?

Parsjekk – et diagnoseverktøy utviklet av psykologer/parteapeuter i København, i samarbeid med universitetet i Århus, egner seg godt til å temperaturen på forholdet, for å finne ute i hvilken retning man ønsker å gå sammen videre.