SOM EN REISE I GODE OPPVEKSTMINNER.

Jeg er den heldige eier av en el-sykkel. Jeg har alltid følt glede ved å sykle, men ikke alle steder i Ålesund er lett tilgjengelig på et sykkelsete. Når i tillegg en av døtrene mine bosetter seg nært i luftlinje, men mange høydemeter fra meg, så ble elsykkel løsningen.

Med det været vi har hatt den siste uken, har jeg ofte valgt sykkel i stedet for bil.

Begge døtrene nås på under 12 minutter, og en av mine beste venninner bor 15 minutter unna. Da er det lett å kaste seg på sykkelen. Og det er en nytelse!

Når vi sykler på denne tiden av året pirres sansene og minnene! Det er som en reise i barndommens og ungdommens dufter. Naturen eksploderer i farger og lukter.

Jeg er utstyrt med god luktesans, og som mange andre, har jeg gode – og mindre gode -  lukter knyttet til minner fra hele livet.

Heggen er for lengst avblomstret, men den sterke lukten fra den minner meg om det som blomstret først i min barndom langs elva Orkla. Og da også oldefar, Olaf, som tilbragte laksesesongen med vadere i elva. Og oldemor, Margit, som laget mat og satte seg på sykkelen for at han skulle få måltidene sine.

For meg har vår og blomstring vært knyttet til at nå er det snart sommer og lov til å bade.

Har alltid elsket å bade, og no har jeg utvidet badesesongen betraktelig, men må fortsatt si at det er mer stas nå vanntemperaturen har steget til over 15 grader.

På sykkeltur 16.mai, fikk jeg nesten hele livet i reprise: nyslått gras som minner meg om gleden av å gå barbeint i graset. Det gir en egen frihets- og lykkefølelse – nærhet til jorden og det som vokser – og minner om gjenklistrede øyne og kløe i halsen på grunn av allergi.

Mange lukter greier jeg ikke å identifisere, men det lukter uansett vår.

I Nørvegata passerer jeg plutselig en hage som uten tvil lukter urin. Hmm, tenker jeg. Her bor det en mann som fryder seg over å tisse på egen jord når mørket faller på.

Syrin vekker også mange gode og gamle minner. Det er nok familiært, for mamma og hennes venninne Karin, hadde en klesbutikk som var som var mer som en skattkiste. Den het Syrin. Fortsatt har jeg enkelte plagg derfra, som jeg gleder meg over.

Mine beste syrinminner, var nok fra siste skoledag med koseavslutning. Da gikk jeg innom min farmor, Sigrid, «Bestemamma», på veg til skolen, for å plukke med noen syrinkvister til å pynte pulten med.

Det er gode minner, men gir meg også tanker om klimaendringer, da syrinen no blomstrer i mai.

Lukter som har kommet inn i livet mitt som voksen, er lukta av sjø, som vi har her i Ålesund.

Den siste uka, har dette vært helt fantastisk. Det å våkne til strålende sol og god temperatur, åpne verandadøren, ta med seg kaffen og dra inn dype drag av sjø og kyst er noe jeg ikke jeg tror jeg kan leve uten.

Når jeg er så godt inne i dufter og lukter, så er det en lukt jeg savner inderlig, her på Sunnmøre. Det er den søtlige lukten av modent korn om høsten. Synet av kornåkrene er også noe jeg fryder meg over. Det å følge utviklingen med endring av farge og lukt, har alltid gjort noe med meg.

Når jeg kjenner lukta av korn, tenker jeg på mi beste barndomsvenninne, Kari, kalde høstkvelder og spennende gutter som akkurat har begynt på videregående skoler i bygda – og ikke minst epleslang etter sykkeltur til Torshus folkehøgskole.

Jeg håper jeg kan beholde luktesansen og alle gode minner så lenge jeg lever!